fredag 21. oktober 2016

Anmeldelse: The Secret History

Alle de som liker TV-serien How to get away with murder bør lese The Secret History av Donna Tartt. Boken er ufattelig spennende, intelligent og nådeløs. 



Tittel: The Secret History


Forfatter: Donna Tartt


Sjanger: Mysterie / Thriller


Forlag: Penguin Books


Først utgitt: 1992


Norsk: Ja, "Den hemmelige historien"


Terningkast: 6




“Beauty is rarely soft or consolatory. Quite the contrary. Genuine beauty is always quite alarming.” 

“Any action, in the fullness of time, sinks to nothingness.” 

“I suppose the shock of recognition is one of the nastiest shocks of all.”

----

Rare, ensomme og lett-påvirkelige Richard Papen kommer fra en lavklassefamilie i California til Hampden College i Vermont, hvor han snart får innpass hos en liten gruppe sofistikerte og intelligente Classics-studenter. Studentene, under påvirkning av sin karismatiske professor, oppdager en ny måte å tenke og leve på. Gradvis glipper oppførselen deres bort fra det som er moralsk akseptert til korrupsjon, svik, besettelse og, til slutt, ondskap. 

----

The Secret History begynner med fem venner som kjører tilbake til Hampden College i Vermont etter å ha myrdet en medstudent og venn. En gyselig, men fryktelig spennende begynnelse som setter stemningen for resten av boken. Boken er en why-done-it-bok som forklarer hvorfor dette mordet måtte skje, og hva som skjer i ettertid. Den er nådeløs, mørk og elegant. 

“But how,” said Charles, who was close to tears, “how can you possibly justify cold-blooded murder?’
Henry lit a cigarette. “I prefer to think of it,” he had said, “as redistribution of matter.” 


The Secret History er en bok jeg både elsket og hatet å lese. Jeg elsket spenningen og den feilfrie gjennomførelsen, og har stor respekt for bokens forfatter, Donna Tartt, for å ha lyktes med å skrive en bok som denne. Selv om vi blir fortalt både hvem offeret og morderne er i begynnelsen av boken, er forklaringen på hvorfor det skjedde like fengslende. Det er også fascinerende å lese skildringene av hva som skjer med den lille gruppen etter mordet, og hvordan de følelsesmessig disintegreres. 

Samtidig var det fryktelig frustrerende at jo bedre kjent jeg ble med karakterene i boken, jo mer gikk det opp for meg hvor blottet for sympatiske personlighetstrekk de var. Jeg ble sint av deres arroganse og egoisme, men samtidig trollbundet av personlighetene og den mørke, tankevekkende handlingen. Boken gjorde meg rett og slett ganske paff, og jeg tror det er dét som gjør denne boken til en av mine favorittbøker. 

Boken er ulik alle jeg noen gang har lest før, og jeg tviler på at jeg vil finne dens make med det første. Den er unik, vond, og vanskelig, og vil alltid være en av de bøkene jeg aldri helt klarer å få ut av hodet. 

----

The Secret History er en ganske lang bok, med sine 559 sider. Språket er vakkert og gjennomtenkt, men ikke så tungt at det ødelegger for lesergleden. Boken passer for voksne og unge voksne, og for både kvinner og menn. 


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar