mandag 30. januar 2017

Første gratis leseeksemplar! + litt om januar

Endelig har jeg nådd den graden av bloggerberømthet at jeg kan få gratis leseeksemplar av bøker tilsendt fra forlag! Eller, jeg var så freidig at jeg sendte en mail til Forlaget Oktober og spurte om det, men det at jeg ikke fikk avslag taler jo litt for seg selv?

Kjendisblogger??
Boken jeg fikk tilsendt er Velkommen til Amerika av Linda Boström Knausgård. Jeg leste Helioskatastrofen for et par år siden, og den er så unik og rar og god at jeg ville prøve meg på denne nye av Knausgård! Forhåpentligvis får jeg lest den en gang i februar.

Det har gått litt sakte med lesingen i årets første måned, og det er på grunn av både travel skolestart og en vond forkjølelse som immobiliserte meg i noen dager. Jeg har mange spennede fag i år, men de krever mye arbeid. I tillegg har jeg holdt på å lage søknad om utleksling som har frist onsdag denne uken. Så jeg har vært opptatt, men fornøyd! Eller bortsett fra sykdommen da.

Jeg har hittil lest to bøker denne måneden, men i og med at boken jeg leser nå, Madame Bovary er så kort, regner jeg med å lese den ut før januar er over. Målet mitt er å lese to til fire bøker i måneden, så da er jeg jo innenfor!

Håper alle har hatt en fin januar så langt! Har du lest noen av bøkene til Lina Boström Knausgård?

fredag 27. januar 2017

Anmeldelse: Bli hvis du kan. Reis hvis du må.

Bli hvis du kan. Reis hvis du må. er en nydelig bok om kameratene Tarjei, Kristian og Trygve, som reiser til Afghanistan etter førstegangstjenesten, og om de som blir igjen. 

Tittel: Bli hvis du kan. Reis hvis du må.





Forfatter: Helga Flatland





Forlag: Aschehoug





Terningkast: 6




Tarjei, Kristian, Trygve og Bjørn er de eneste guttene i klassen i den lille bygden de vokser opp i. Gjennom stemmene til to av guttene og to av de etterlatte hører vi historien om guttenes oppvekst, triumfer og nederlag, og det skjebnesvangre valget om å verve seg til de norske styrkene i Afghanistan.

----

Bli hvis du kan. Reis hvis du må. kommer rett inn på listen av mine favorittbøker. Boken er morsom og trist om hverandre, og jeg hadde faktisk lyst å kjøpe de neste bøkene i triologien lenge før jeg hadde kommet halvveis. Helga Flatland klarer å sette ord på følelser og tanker som for meg er umulig å beskrive, og det gjorde at boken ble veldig enkel å bli glad i. Jeg kunne kjenne meg igjen i alle de fire karakterene hun fortalte historien gjennom, selv om det var fire helt ulike karakterer. 

Denne gangen hørte jeg på lydbok, noe som er ganske uvant for meg. I Bli hvis du kan. Reis hvis du må. er det fire fortellere; tre menn og én kvinne. Noe av det som gjorde lytteropplevelsen ekstra god var at det var egne opplesere for hver av de fire fortellerne. To av karakterene snakket dialekt (bygden i boken er ikke navngitt, så det er usikkert hvilken dialekt det egentlig er), og dermed leste to av oppleserne sine karakterer med dialekt. Dette gjorde at historien føltes enda mer virkelig og enda nærere. 

Jeg vil absolutt anbefale alle å forsøke å lese Bli hvis du kan. Reis hvis du må. Jeg ble selv overveldet av hvor glad jeg ble i boken, og gleder meg til å lese den neste en eller annen gang. Etter jeg ble ferdig med boken gråt jeg, både fordi handlingen var sterk, men også fordi det ikke var mer bok igjen. LES DEN!

----

Bli hvis du kan. Reis hvis du må. er en kort bok med under 200 sider. Lydboken varte i kun 5 timer og 40 minutter. Boken passer for både kvinner og menn, unge og voksne. 

fredag 20. januar 2017

Anmeldelse: Butcher's Crossing

Butcher's Crossing er historien om Harvard-dropout William Andrews som får oppleve en hard vinter på bøffeljakt i den ville vesten. Det er en velskrevet og tankevekkende bok som er relevant også i dag. 



Tittel: Butcher's Crossing



Forfatter: John Williams



Forlag: Vintage Classics, norsk: Cappelen Damm



Norsk: Ja, samme tittel



Terningkast: 5





"They walked with some purpose, yet without particular hurry."

"It came to him that he had turned away from the buffalo not because of a womanish nausea at blood and stench spilling out; it came to him that he had sickened and turned away because of his shock at seeing the buffalo, a few moments before proud and noble and full of the dignity of life, now stark and helpless, a length of inert meat, divested of itself, or his notion of its self, swinging grotesquely, mockingly, before him. It was not itself; or it was not that self that he had imagined it to be. That self was murdered; and in that murder he had felt the destruction of something within him, and he had not been able to face it. So he had turned away. 


----

William Andrews er ingen akademiker, til tross for å a tilbrakt tre år på Harvard University. Han har kommet til den lille byen Butcher's Crossing for å finne noe, uten helt å vite hva det er. Kanskje seg selv? Han blir med en gruppe menn på bøffeljakt i fjellene, en jakt som blir hardere og vondere enn forventet. Turen utfordrer både Williams kropp og sinn, og når jakten er over er han ikke den samme som han pleide å være.

----

Etter å ha lest Stoner i fjor var jeg nødt til å finne ut om Butcher's Crossing, utgitt fem år før Stoner, var like god. Konklusjonen er at bøkene på mange områder ikke kan sammenlignes. Det er to vidt ulike historier sentrert rundt to helt forskjellige protagonister, men John Williams briljerer også her med feilfritt skrivespråk og observasjoner som er enkle å relatere til. Jeg anbefaler absolutt alle som likte Stoner til å prøve seg på Butcher's Crossing

Historien er satt på 1870-tallet, men til tross for dette synes jeg at det var enkelt å kjenne seg igjen i flere av hovedpersonens oppfattelser og opplevelser. For meg var det virkningsfullt at William Stoner var på samme alder i begynnelsen av historien som jeg er nå, men jeg tror refleksjonene i boken er enkle å leve seg inn i for de fleste. Alt i alt var dette en flott leseropplevelse!

----

Butcher's Crossing er på litt over 300 sider. Den passer for unge voksne og voksne, og for både menn og kvinner. 

søndag 15. januar 2017

Smakebit på søndag - Catch-22

God søndag!

Årets første studieuke er over, og det er en uke som alltid er preget av en vindusshopping-følelse. Ingen på skolen har helt bestemt seg for hvilke fag de har tenkt å ta, så alle går på introduksjonsforelesninger og prøver å kartlegge hva medstudenter har hørt om kursenes vanskelighetsgrad, forelesere og eksamensform. Jeg har heldigvis fått plass på to kurs jeg har ønsket meg å ta, og gleder meg til spennende ny kunnskap og nye utfordringer dette semesteret.

I år har jeg som mål å lese flere klassikere, og Catch-22 er en bok jeg ofte har sett på i bokhandelen og tenkt på at jeg burde lese. Nå har jeg endelig (så vidt) fått begynt på den, og jeg syns allerede det er en bok med et forfriskende, krydret språk som kan bli svært morsom!


I dag vil jeg dele en smakebit fra noen av de første sidene i boken (for jeg har ikke kommet lenger selv), der Yossarian, som har bestemt seg for å tilbringe resten av krigen på sykehuset, forteller om hvordan han sensorerer de utgående brevene til andre soldater.

After the first day he had no curiosity at all. To break the monotony he invented games. Death to all modifiers, he declared one day, and out of every letter that passed through his hands went every adverb and every adjective. The next day he made war on articles. He reached a much higher plane of creativity the following day when he blacked out everything in the letters but a, an and the. That erected more dynamic intralinear tensions, he felt, and in just about every case left a message far more universal. Soon he was proscribing parts of salutations and signatures and leaving text untouched. One time he blacked out all but the salutation "Dear Mary" from a letter, and at the bottom he wrote, "I yearn for you tragically. R. O. Shipman, Chaplain, U.S. Army." R. O. Shipman was the group chaplain's name.

Har du lest Catch-22?

fredag 13. januar 2017

Boktanker - A Series of Unfortunate Events

ENDELIG kom A Series of Unfortunate Events på Netflix! Jeg har gledet meg til den nye filmatiseringen av bokserien siden jeg først hørte om det, og nå er hele første sesong kommet. Jeg og samboeren så de tre første episodene i går, og de skuffet heldigvis ikke!


Neil Patrick Harris er perfekt i rollen som Grev Olaf (ikke at Jim Carrey var noe dårligere i filmen fra 2004), og de tre barna, Violet, Klaus og Sunny, er perfekt castet. Jeg var helt besatt av bøkene som barn, og det er utrolig å endelig få se en filmatisering av hele Daniel Handlers (Lemony Snickets) bokserien, ikke bare de tre første bøkene.


Første sesong er på åtte episoder, og hver bok gjenfortelles over to episoder. Det betyr at i første sesong får vi allerede de FIRE første bøkene! Jeg husker best handlingen i de tre første, siden det er de tre som ble filmatisert i 2004, så det blir spennende å få gjensyn med den fjerde historien, The Miserable Mill


Serieskaperne har tatt seg litt friheter og forandret noe på handlingen, men foreløpig passer endringene godt til den spesielle stemningen i bøkene. Det får serien til å føles litt mer relevant, og det som er lagt til er heldigvis spennende. Jeg gleder meg til å se flere av episodene! 

Har du lest En serie uheldige hendelser

onsdag 11. januar 2017

Boktanker - Å gi opp på en bok


Det er for mange gode bøker i verden til å kaste bort tid på bøker jeg ikke liker - det er i alle fall min filosofi. Som fulltidsstudent på et krevende studie har jeg lite tid til å lese uansett (utenom pensumlesing), derfor er det viktig for meg at den tiden jeg har er kosetid.

Etter omtrent 100 sider av J.K. Rowlings The Casual Vacancy har jeg derfor gitt opp. Jeg liker ikke skrivestilen, og jeg liker ikke den gufne stemningen i boken. Jeg syns flere av karakterene er spennende, og jeg tror handlingen egentlig er god, men irritasjonen blir for stor til å fortsette likevel. Jeg har nå heller begynt på Butcher's Crossing, som etter bare 60 sider allerede har gjort meg betatt.

The Casual Vacancy var listet opp som min "bok med rødt omslag" for leseutfordringen 2017, men jeg har nå erstattet den med The Handmaid's Tale av Margaret Atwood. Jeg ble gjort oppmerksom på boken gjennom TV-serien som skal begynne i år, med blant annet skuespillerne Alexis Bledel og Elizabeth Moss, og vil lese boken før jeg ser TV-serien. Handlingen høres svært spennende ut, så jeg gleder meg til å lese den senere i år!

Håper alle har en fin onsdag!

Leser du alltid ut bøkene du begynner på? Hva leser du akkurat nå?






søndag 8. januar 2017

Smakebit på søndag - The Casual Vacancy

Nok en søndag, og jeg er tilbake i svømme-på-Studentsenteret-og-drikke-te-på-Starbucks-rutinen. Det er godt å roe litt ned på søndager, spesielt i dag, da forelesninger og skolegreier begynner på igjen i morgen. I dag skal jeg få litt kontroll på den kommende uken, lese litt og nyte en god Chai-te. 


Etter nyttår begynte jeg på The Casual Vacancy av J.K. Rowling, som også er på listen min for årets leseutfordring. Denne boken har betydelig lavere vurdering på Goodreads enn alle de andre bøkene av Rowling, men jeg føler det er på tide at jeg gir den en sjanse likevel. Jeg mistenker at de lave vurderingene delvis påvirkes av at lesere forventer noe annet av forfatteren, og at man er motvillig til å la henne "gå videre" fra de elskede Harry Potter-bøkene.

I dag vil jeg dele en smakebit fra The Casual Vacancy, der sykepleier Ruth Price forteller sin ektemann, Simon, og to tenåringssønner, Paul og Andrew, om Barry Fairbrothers død. 


"No warning signs or anything?" asked Simon, as Paul dragged the brush through the thick mop of his hair. 
"He'd had a bad headache for a couple of days, apparently."
"Ah," said Simon, chewing toast. "And he ignored it?"
"Oh yes, he didn't think anything of it:"
Simon swallowed.
"Goes to show, doesn't it?" he said portentously. "Got to watch yourself."
That's wise, thought Andrew, with furious contempt; that's profound. So it was Barry Fairbrother's own fault his brain had burst open. You self-satisfied fucker, Andrew told his father, loudly, inside his own head. 
Jeg er spent på hvordan denne boken utvikler seg, men jeg synes allerede at jeg har blitt introdusert til en rekke fargerike karakterer. Én av de tingene Rowling er god på er jo å ha interessante karaktergallerier, så forhåpentligvis bidrar dette til at boken blir god.

Har du lest The Casual Vacancy? Hva har du lest så langt i 2017?

God søndag!

tirsdag 3. januar 2017

Anmeldelse: Breakfast at Tiffany's

Breakfast at Tiffany's handler om den unge, svevende sosietetskvinnen Holly Golighty og den navnløse mannlige forfatternaboen som blir kjent med henne. Det er en kort bok, og har siden utgivelsen i 1958 rukket å bli en klassiker. 




Tittel: Breakfast at Tiffany's



Forfatter: Truman Capote



Forlag: Penguin



Norsk: Ja, Frokost på Tiffany (Gyldendal)



Terningkast: 4




"It may be normal, darling; but I'd rather be natural."

"If you let yourself love a wild thing. You'll end up looking at the sky."

"I don't want to own anything until I find a place where me and things go together." 

"It's better to look at the sky than live there. Such an empty place; so vague. Just a country where the thunder goes."


----

Holly Golighty, 18-19 år gammel i begynnelsen av boken, er en "café society"-jente som lever av å sosialisere seg med velstående menn. Hennes mannlige nabo, som hun døper Fred, etter sin bror, er fortelleren i boken. I løpet av et år blir han kjent med og dypt fascinert av Holly og hennes utradisjonelle væremåte. 

----

Jeg så filmen Breakfast at Tiffany's som tenåring, og ble, som alle, betatt av Audrey Hepburns eleganse og særegenhet. Mens jeg ikke forventet den samme lettsindige romantiske fortellingen i boken, var det overraskende hvor stor kontrast det er mellom de to verkene. Jeg forventet at hovedkarakteren, Holly Golighty, ville være litt stilig og fjong, som i Audreys portrettering av karakteren, men bokversjonen av karakteren var noe helt annet. Som én anmelder på Goodreads sier, man forventer dette...:


... men får dette:


Holly er frekk, naiv, egoistisk og korttenkt, og det er egentlig ingenting ved karakteren som lar meg like henne. Jeg ble stadig irritert over hovedkarakterens generaliserende uttalelser om "niggers" og "dykes", og hun utviser holdninger som er overraskende i lys av Truman Capotes egen legning. Han var selv åpent homofil. Hollys usympatiske karakter er imidlertid noe av det som gjør henne interessant, og det at fortellerstemmen er en anonym, ikke-navngitt mann gjør at Hollys karakter kommer enda mer i sentrum. 

"I loved her enough to forget myself, my self-pitying despairs, and be content that something she thought happy, was going to happen."

Mest av alt beundrer jeg Truman Capotes fortellerstemme. Språket i boken er ubeklagelig, og bidro til økt leserglede. Jeg gir imidlertid ikke boken høyere enn terningkast 4, og det er fordi jeg følte at historien til slutt ble litt flat. Holly Golighty tar stadig tvilsomme og dårlige valg, og man forventer en eksplosjon av konsekvenser, men det PANGet man håper på blir mer en liten ping

----

Breakfast at Tiffany's er en kort bok på omtrent hundre sider, og kan leses av både ungdommer og voksne. 

søndag 1. januar 2017

Lesemål 2017

Godt nyttår alle lesere! Håper dere feiret med stil i natt!

Flere bloggere har skrevet oppsummeringsinnlegg for leseåret 2016, og diskutert hvilke av sine lesemål de fullførte. Siden bloggen min er ganske ny enda har jeg ikke noen lesemål å oppsummere, men jeg har flere mål for lesingen i 2017!

1. Fullføre Leseutfordringen 2017 
Jeg gleder meg veldig til å lese alle bøkene på den foreløpige listen jeg har satt opp. Flere av bøkene har jeg hatt lyst til å lese lenge!

2. Lese mer norsk krim
Jeg har siden jeg var omtrent elleve hovedsakelig lest engelske bøker, og jeg trives godt med det. Jeg tror imidlertid at ordforrådet mitt hadde hatt godt av litt flere norske bøker, så 2017 blir året for å bli bedre kjent med norsk krim. Tips gjerne om din norske krimfavoritt i kommentarfeltet!

Libraririe Galignani i Paris

3. Lese flere klassikere
Da jeg var 17 brukte jeg en sommer på å lese blant annet To Kill a Mockingbird, Pride and Prejudice, Lord of the Flies, Animal Farm, Brave New World og The Catcher in the Rye, og jeg har alltid vært glad for at jeg ofret litt tid til disse klassikerne. Det er imidlertid mange store bøker jeg enda ikke har lest, og jeg håper at jeg i 2017 får lest i alle fall tre-fire nye klassikere. Har du en klassiker å anbefale?

4. Besøke fine bokhandler på alle de stedene jeg skal besøke i 2017
Jeg har en del spennende reiser i 2017, blant annet til London, Bali og Edinburgh, og noe av det som er mest spennende med å se nye byer er å besøke den beste bokhandelen. Bildet over er fra bokhandelen Librairie Galignani i Paris, like i nærheten av Louvre-museet, der jeg alltid finner mange gode engelske bøker.

2017 blir et eventyr med reiser til nye steder, nye utfordringer, nye fag på skolen og mange fine bøker. Jeg ser frem til å begynne på året på ordentlig!

Hva er dine lesemål for 2017?