tirsdag 3. januar 2017

Anmeldelse: Breakfast at Tiffany's

Breakfast at Tiffany's handler om den unge, svevende sosietetskvinnen Holly Golighty og den navnløse mannlige forfatternaboen som blir kjent med henne. Det er en kort bok, og har siden utgivelsen i 1958 rukket å bli en klassiker. 




Tittel: Breakfast at Tiffany's



Forfatter: Truman Capote



Forlag: Penguin



Norsk: Ja, Frokost på Tiffany (Gyldendal)



Terningkast: 4




"It may be normal, darling; but I'd rather be natural."

"If you let yourself love a wild thing. You'll end up looking at the sky."

"I don't want to own anything until I find a place where me and things go together." 

"It's better to look at the sky than live there. Such an empty place; so vague. Just a country where the thunder goes."


----

Holly Golighty, 18-19 år gammel i begynnelsen av boken, er en "café society"-jente som lever av å sosialisere seg med velstående menn. Hennes mannlige nabo, som hun døper Fred, etter sin bror, er fortelleren i boken. I løpet av et år blir han kjent med og dypt fascinert av Holly og hennes utradisjonelle væremåte. 

----

Jeg så filmen Breakfast at Tiffany's som tenåring, og ble, som alle, betatt av Audrey Hepburns eleganse og særegenhet. Mens jeg ikke forventet den samme lettsindige romantiske fortellingen i boken, var det overraskende hvor stor kontrast det er mellom de to verkene. Jeg forventet at hovedkarakteren, Holly Golighty, ville være litt stilig og fjong, som i Audreys portrettering av karakteren, men bokversjonen av karakteren var noe helt annet. Som én anmelder på Goodreads sier, man forventer dette...:


... men får dette:


Holly er frekk, naiv, egoistisk og korttenkt, og det er egentlig ingenting ved karakteren som lar meg like henne. Jeg ble stadig irritert over hovedkarakterens generaliserende uttalelser om "niggers" og "dykes", og hun utviser holdninger som er overraskende i lys av Truman Capotes egen legning. Han var selv åpent homofil. Hollys usympatiske karakter er imidlertid noe av det som gjør henne interessant, og det at fortellerstemmen er en anonym, ikke-navngitt mann gjør at Hollys karakter kommer enda mer i sentrum. 

"I loved her enough to forget myself, my self-pitying despairs, and be content that something she thought happy, was going to happen."

Mest av alt beundrer jeg Truman Capotes fortellerstemme. Språket i boken er ubeklagelig, og bidro til økt leserglede. Jeg gir imidlertid ikke boken høyere enn terningkast 4, og det er fordi jeg følte at historien til slutt ble litt flat. Holly Golighty tar stadig tvilsomme og dårlige valg, og man forventer en eksplosjon av konsekvenser, men det PANGet man håper på blir mer en liten ping

----

Breakfast at Tiffany's er en kort bok på omtrent hundre sider, og kan leses av både ungdommer og voksne. 

2 kommentarer:

  1. Jeg har enda ikke sett filmen, men jeg leste boka i 2009 og jeg husker den fortsatt godt. Den gjorde inntrykk, som deg likte jeg heller ikke Holly som karakter, men det var vel kanskje også meningen. På en måte kunne jeg godt tenkt meg at det fantes en oppfølger.

    SvarSlett
    Svar
    1. Du sier noe der, da jeg ble ferdig med boken fortsatte jeg å bla, fordi jeg følte at det måtte være mer. En oppfølger hadde ikke vært dumt!

      Filmen er veldig sukkersøt i forhold til i boken, og Holly-karakteren virker veldig urealistisk. Det er interessant at det er så stor kontrast! Takk for kommentar, Mari! :)

      Slett